Ønsker sukkerindusert koma. Ev. nikotindød

SUKKER! RØYK! KAKE

Hehehehe, små luringer!

Jeg vet, jeg vet – dere har savnet meg. Igjen.

Forstår det godt, jeg.

Alltid vært av den formening at jeg er et riktig sjarmtroll.

Har jo lett høyt og lavt,

men det kom ingen. Rart.

Skjønner ikke hvorfor jeg fortsatt er singel?

Det er fordi jeg IKKE er det.

True story.

I helgen har jeg forøvrig vært hjemme hos morsan i Fjorden. Har t.o.m vært sosial UTEN alkohol.

Sjekket ut den nye criben til T-dog. Den var relativt heftig, fikk nærmest lyst på hus selv. Ble forøvrig svært fascinert av vinkjøleskapet. Og Astien som befant seg der.

Før jeg ante ord av det blottla jeg alle hemmelighetene mine. Så nå må jeg få meg nye.

Senere samme natt lekte jeg maraton og sprintet hjem i mine nye ballerinasko.

Dagen derpå innbilte jeg meg at jeg bestod av cash, og nøt et bedre måltid på restaurant med Misfjord.

Har ikke helt skjønt at kronekursen ikke skal deles på 3 her i landet ennå.

Det måtte en nemlig i Praha. Fordi de er fattige og ikke rike som oss. De er ikke blonde heller. Fikk høre av juvelbutikkmannen at jeg hadde “beautiful hair like snow”, “beautiful norwegian hair”. Heheheheh. Det er delvis falskt. Lol på deg, din dumpapp. Selv ble jeg ille berørt og løp ut av butikken.

Her er jeg forresten med min bestevenn morfar i Praha:

Her koser jeg meg i Kongesengen i suite 1:

 

 

I løpet av dagene gikk frasen “Ich bin König”,”Ich bin König”,”Ich bin König”,Ich bin König” på repeat.

Det var ganske fint i Praha også:

Skulle nesten ikke tro dette var Øst-Europa. Men de lurte ikke meg; trikket nemlig Praha rundt  – og oppdaget den mørke siden turister flest unngår å se. Morfar likte å kjøre trikk.

Nå har jeg ikke mer å meddele enn at jeg sneik på toget i dag morges. Sovnet simpelthen. Følte meg nok en gang rik og ruinerte meg selv på butikken. Ser egentlig ikke vitsen med denne lavkarboen jeg lurer meg selv (litt) til. Er så mye diggere med svett burgeeer,

Men neida, jeg kokkelerte faktisk i dag.

Pestolaks med rømme – og dampede grønnsaker + salat m/yohghurtdressing.

Jeg imponerer.

Hejdååå.

Mareritt

”Choose life. Choose a job. Choose a career. Choose a family. Choose a fucking big television […] Choose rotting away at the end of it all, pishing you last in a miserable home, nothing more than an embarrassment to the selfish, fucked-up brats you have spawned to replace yourself. Choose your future. Choose life. But why would I want to do a thing like that?”

To say that for destruction ice is also great

Et øyeblikk lurte jeg på om løsningen på alle mine problemer var å slutte å drikke. Et minimalt væskeinntak måtte jo være en stoppende faktor for slimproduksjon? Den rødmussede nesen min orker virkelig ikke mer. Det er hakket før den faller av.

Kan ikke huske sist jeg var så elendig. Vil ikke mer. Vil bare dø. Segne om. Falle fra. Rett ned i et endeløst gap av is.

Men det slo meg at dehydrering umulig kunne være en spesielt god ide.

I stad så jeg behovet for å forlate Kj2 undervisningen etter ufrivillig mini-blackout. Fant meg selv i å plutselig falle av stolen. De andre barna stirret på meg..Der forsvant 1000 penger rett i dass, igjen.

Gleder meg så til labkurs i morgen! Blir så gøy med forsøk hele dagen. Wopp wopp.

Takk for meg,

ps. Be om at jeg er frisk til Praha på søndag med min bestbuddy Morfar!

I hope that the last page of your 800-page novel is missing

You are a radar detector

Satan, påska ass. Har (som vanlig) drukket meg fra enhver form for sans og samling. På torsdagen. Kroppen slutter å lytte til meg på et punkt. Jeg sier NEI, mens vina sier “DRINK MEEEE, and live forever”. Og så er jeg nok et steg nærmere et hjernedødt hode.

Nevnte jeg at jeg har blitt mongolid?

Det har jeg nemlig.

Fikk meg ei sklitur eller to på Cactus i går. Bittert. Ble ikke oppmerksom på smerten før jeg kom inn døra. Etter å ha gått hjem. Følte det var på sin side å prioritere pizza fremfor taxi.

Ble grundig latterliggjort av alle mine ex-venner på dagens påskefrokost.Det er ikke pent å le av dem som ligger nede/hinker, det sier mamma.

Gjorde meg klar på dette punktet. Men da tok mobbingen hakket opp – og kalte meg taper. FY!

Men jeg sa det var greit, siden maten var så god – og så ble vi venner igjen. Tror jeg.

Tenkte det ville være litt artig å observere et påskemord eller to. Alle glemmer alltid at påsken stort sett handler om død og fordervelse. Og GODTERI. Død, påskeegg og booze.

Jeg har forresten vært et prakteksemplar av stereotypen STORESØSTER / BARNEBARN:

Glimter ikke så ofte til, men føler det er i sin rett å minne krapyla på HVORFOR de savner/løøves meg. Hvilket de åpenbart gjør.

Nå har lillesøster bandasjert foten min. Det setter jeg pris på.

Sitter igjen med en viss usikkerhet hvorvidt livet er helt verdt å leve.